Vekkeklokka ringer klokka 05.50 hver morra, og jeg slumrer alltid til 06.00, har ikke lyst til å stå opp i det hele tatt, men greier det uansett fordi Anders fikk en av de sollysvekkeklokkene i bursdagsgave, og når den gradvis lyser meg skarpere og skarpere i ansiktet (jeg ligger alltid ytterst i senga natt-til-jobbdag fordi jeg skal opp først, i helgene bytter vi plass) så lurer det kroppen min akkurat nok til at jeg ikke skrur av vekkeklokka i søvne. Klokka 07.00 går jeg hjemmefra og ser sola komme gradvis opp over Ulrikken, tar bybanen fra Danmarksplass og har lært meg de små melodiene som hører til hvert stopp inn til togstasjonen, nynner på «dum-DUM-dum: Nygård» og leser bok mens jeg tar toget gjennom fjellet til jobb.
Fra jobben min ser man fjell på hver side av en fjord, typisk vestnorsk fjordlandskap med måseskrik, og de siste to ukene har det fra tid til annen lukta svakt av kugjødsel ute. Jeg jobber på bondelandet, og selv om stillingsbeskrivelsen er den samme, så er det en helt annen type jobb. Jeg elska den forrige jobben min, men jeg er veldig sikker på at jeg kommer til å elske denne også, kjenner at jeg begynner å bli kjent med brukerne mine og at jeg endelig har tid til å bruke litt mer av det jeg lærte på skolen. Jeg drar hjem fra jobb en gang mellom 15 og 16, tar bybanen tilbake til Danmarksplass og går ca et kvarter i oppoverbakke (begynner å bli skikkelig fit), krøller meg sammen i sofaen inntil kjæresten og ser en film eller spiller Trivial Pursuit eller leser bok. Ganske ofte våkner jeg med hodet på brystet hans i sofaen mens vi ser en film, og konkluderer med at det er på tide å legge seg, med tanke på at jeg ikke klarer å holde øynene oppe. Vi legger oss alltid samtidig, og jeg sover som en stein hele natta, har ikke lenger problemer med å sovne, og våkner nesten aldri før klokka blir 05.50 og vekkeklokka ringer igjen.
Her er noen nye bilder av leiligheta, tatt for ca to uker siden:
Stua sett fra alle vinkler:
Kjøkkenet:
Utsikta fra stuevinduet (det kan faktisk være blå himmel i Bergen også):
Kjæresten på vei ned fra toppen av Løvstakken i påska:
29. april 2012 at 12:38
Ååå, det hørtes koselig ut. 🙂 Veldigveldig fin leilighet dere har, gleder meg til å se den på ordentlig óg. Og Bergen er jo egentlig kjempefin – og stort sett veldig ren. Høhø. Koselig med innlegg, savner deg, vet du. 🙂
29. april 2012 at 17:06
Jaa, jeg stortrives i leiligheta! Føler meg veldig hjemme her, egentlig mye mer enn jeg noengang gjorde på Grønland, selv om jeg trivdes godt der og. 🙂 Bergen er en kjempepen by! Idag har vi gått opp på toppen av Ulrikken (det høyeste fjellet her) og ned igjen i strålende solskinn. Slitsomt, men digg, og jeg er solbrent. 😉 Gleder meg til du kommer på besøk, da må vi ta noen øl! 😀 Klem ❤
1. mai 2012 at 19:09
Det aller aller koseligste er at dere alltid legger dere samtidig 🙂
2. mai 2012 at 10:10
^ og at de har faste soveplasser på faste dager. ❤
2. mai 2012 at 18:25
Jepp. Supersøtingene 🙂
2. mai 2012 at 21:35
🙂
2. mai 2012 at 19:14
Enig. Søtt!