Monthly Archives: august 2011

Det er for vildt, mand!

Roskilde 2011 begynte sånn her:

Bussen gikk klokka 23.00, men vi kom selvfølgelig ikke på den første, og ikke den andre heller. Marthe og Ove kom seg på nummer tre, Carro, Dessie og jeg fikk pent vente på nummer fire, som gikk 23.40 og i tillegg stoppa innom hundre ekstra stoppesteder. Vi hadde en halvtimes stopp på en busstasjon i Gøteborg uten do, og jeg sov meg haka i navelhøyde til jeg hadde så vondt i nakken at det ikke gikk an å sove lenger. Klokka 08.00 gikk vi av bussen ved festivalområdet, og bega oss på en to timers gåtur til riktig inngang, med tunge sekker på ryggene og et 16-kilos telt buksert mellom oss. Vi lå i gresset og drakk vin, spiste matpakke, lekte spåkopp-drikkelek og sov til klokka blei seks og vi endelig kunne reise oss opp for en times kø, etterfulgt av en spurt i retning vår foretrukne campingplass. Vi var ganske mange i campen, og den første dagen la jeg meg tidlig, tradisjonen tro.

Roskilde 2011 fortsatte sånn her:

Jeg husker ikke hva som skjedde når, og det er ganske mye jeg ikke husker i det hele tatt, en naturlig konsekvens av festivalfest og det faktum at det faktisk er nesten to måneder siden festivalen begynte. Tradisjonen tro imponerte jeg fulle dansker med å snakke dansk, for er det noe jeg kan, så er det å snakke dansk når jeg er full. Tradisjonen tro gjorde vi et totalt mislykka forsøk på å pynte campen. (i år brukte jeg ca to timer på å brette papirsvaner i forskjellige farger og henge dem opp. det ble pent. etter et par timer så de mer ut som halvslappe slips enn svaner. et par dager senere lå de brune og istykkertrådde på bakken under partyteltet, blant sigarettstumper, salsadip, knust potetgull og halvspiste burgere.) Tradisjonen tro drakk vi iskald Strawberry Daquiri Grandissimo i sola, varm øl i skyggen av partyteltet, vi jakta på cosmo-kuer, og vi blanda jævla sterke drinker i Kildevæld-flasker. Etterpå skreiv vi ned alt det rare vi sa i ei bok. På Roskilde 2011 fikk jeg et vått kyss på kinnet av en krokodille. Jeg gikk barbeint i gresset med skoene i veska. Jeg gikk barbeint i gjørma mens jeg holdt gjørmete 20-kronersslippers i hendene.  Hver kveld ble til morgengry og tåke før jeg la meg, og nesten hver morgen klokka 07.30 eller 08.00 var jeg den første som stod opp, og den som fikk den beste skyggeplassen på bakken under partyteltet, sånn at jeg kunne våkne klokka 12 eller 13 med blåmerke på hofta, nesten helt uthvilt. En annen morgen var jeg den siste som stod opp, jeg proklamerte «Fy faen, så full jeg er,» og sovna i fosterstilling mellom de andres stoler. En kveld blei jeg matforgifta og la meg tidlig, men var heldigvis litt bedre dagen etterpå. En annen kveld fikk jeg 2007-flashbacks idet himmelen åpna seg over hodene våre og Mudskilde var et faktum før det hadde gått fem minutter. Føttene mine blei myke av gjørma, og vi søkte ly under Pavillion og så storøyde på lynene utafor. En dag brøyt det ut en spontan tautrekningskamp utenfor campen vår, og våre egne norske gutter slo de danske drænge, to ganger på rad. Roskilde 2011 var ikke det mest begivenhetsrike Roskilde jeg har hatt, men det var mitt femte år på rad, jeg slapp unna den årlige halsbetennelsen, jeg brukte nok solkrem, fikk fregner i ansiktet, ble sliten, men ikke døden nær, og jeg så noen konserter som produserte sommerfugler i magen og fikk hjertet til å slå litt ekstra hardt:

Portishead (jeg lurte på hvorfor i all verden jeg slutta å høre på det etter tiende klasse, og da de spilte Roads kjentes det ut som jeg skulle sprekke.), PJ Harvey (det var trangt, jeg hadde på meg ulljakke og gummistøvler og holdt på å omkomme av heteslag, men jeg stod med Karina, og vi dansa og sang, og alt var perfekt.), Atmosphere (han var booka på en alt for liten scene, jeg så ingenting annet enn publikum, men han har en fantastisk scenepersonlighet, og den konserten der representerte mye det som for meg er hele greia med Roskilde.), Kaizers (jeg har sett Kaizers live tusen ganger før, de skuffer aldri, og det er noe litt ekstra fint med å sitte på gresset ved Orange i sola og synge med til alle sangene, sammen med alle danskene og svenskene som egentlig ikke kan teksten.), Lykke Li (jeg har ikke ord, fantastiske kvinnemenneske!), Kitchie Kitchie Ki Me O (kvelden med syndefloden ble til en gjørmete natt med opphold, klokka var 03, og jeg ante ikke hva jeg gikk til, det var kanskje 50 stykker i publikum og jeg dansa og drakk sitronbrus med sitronsprit fra Kildevæld-flaske, og jeg var fortsatt rusa på stemmen til Lykke Li.). Vi så en hel del annet også, men det er ikke noe poeng i å nevne alt, og det er ikke noe poeng i å huske alt heller.

(Jeg begynte å legge inn bildene her, men 84 bilder i ett blogginnlegg er alt for mye jobb til at jeg gidder.)

Advertisements

Hei, god dag. Jeg ble lei av min gamle «blogg» og hadde ikke internett på tre måneder, så jeg slutta å «blogge». La oss se om jeg ikke finner igjen skrivelysten når jeg starter med blanke ark.

PS, jeg har ikke som mål å skape politisk debatt eller få mange lesere. Jeg skriver om bøker jeg leser, konserter jeg ser, musikk jeg hører, og små fortellinger fra hverdagen, og ofte kan jeg komme til å miste inspirasjonen fullstendig i noen uker, før jeg plutselig spyr ut et innlegg om dagen i en uke, og hvis jeg sier at jeg skal poste et innlegg med bilder snart, så betyr det at det kanskje kommer om tre måneder. Sånn, da var det avklart.

PS2, jeg skal snart endre designet her til noe som er litt mer «meg», det vil si, det kommer kanskje til å skje om tre måneder, (se forrige avsnitt).


01 – Frk. Stokkefot

Hei, jeg heter Stina, og i april fylte jeg 22 år. Noen hektiske uker senere stod jeg plutselig litt fortumla med en bachelorgrad i sosialt arbeid i den ene hånda, nøklene til min første egne leilighet i den andre hånda, endelig fri fra en studenttilværelse jeg var relativt misfornøyd med fra første stund, og fra å måtte smse mamma om hvor jeg var til enhver tid for å unngå å bli meldt savna hos politiet fordi jeg var så dum å stikke en tur på Rema 1000 for å kjøpe en frossenpizza. (neida, hun er ikke fullt så ille.) Poenget er at jeg er ferdig utdanna og på egne bein, og mine dager som middelmådig student kommer nok ikke til å bli savna, bortsett fra når jeg plutselig en dag sitter der og har lyst på to måneder sommerferie.

Uansett, la oss begynne med Frk. Stokkefot. Hun har fulgt meg siden åttende klasse, og er den som har skylda hver gang jeg driter meg ut. Jeg kunne sannsynligvis ha skrevet opptil flere bøker om alt det dumme jeg har gjort. Jeg er en evig kløne, og den eneste grunnen til at jeg til dags dato aldri har brukket et bein i kroppen, er at jeg er født med gullhår i ræva. Dessuten er jeg utstyrt med en god porsjon selvironi, og uten den egenskapen ville jeg nok ha dødd av skam for mange år siden – du skal nemlig lete lenge etter noen som er flinkere til å gjøre ting vanskelig for seg selv. På den annen side bidrar jeg med en god porsjon underholdning for de som hører om pinlighetene mine, og det er jo alltid godt å vite at man kan få andre til å le, om ikke annet.

Jeg liker å le, og hvis jeg ler litt ekstra mye, hender det at jeg grynter litt i samme slengen. Det jeg ler mest av, er for eksempel: å se folk gå på trynet, meg selv (ikke med meg, men av meg. se forrige avsnitt.), politisk ukorrekthet, uheldige orddelingsfeil.

En gang i tiden var jeg veldig kreativ, og brukte all ledig tid på å skrive, tegne og male, men så begynte jeg på medier og kommunikasjon, mista all tro på meg selv, og ga opp drømmen om å bli forfatter. En gang i tiden var jeg også av den oppfatning at jeg kunne veldig mye om politikk, jeg brukte palestinaskjerf og hadde både veske, beltespenne og lue med Che Guevara på, men så fant jeg ut at jeg egentlig ikke kan noenting om politikk, og at det ikke er noe poeng i å engasjere seg, for fred på jorden er tross alt et tapsprosjekt, og det får være grenser for hvilke skuffelser man skal være nødt til å utsette seg selv for. (neida, jeg er ikke fullt så pessimistisk. bare nesten.) En gang i tiden leste jeg skjønnlitteratur hele tiden, men så begynte jeg å studere, og leste pensum på kollektivtrafikken, pensum på fritiden, pensum på senga, og bare en sjelden gang skjønnlitteratur i feriene, jeg er lei av pensum, og har gleda meg som en unge på julaften til jeg kunne selge alle pensumbøkene og konsentrere meg for fullt om Ambjørnsen, Bjørneboe, Loe, Renberg og Wassmo igjen. (jeg har dessverre vært opptatt av å få meg jobb, være sosial, bli forelska og flytte til å komme ordentlig i gang enda.) En gang i tiden så jeg en film om dagen, og jeg glemte den interessen da jeg var student, men sommerns regndager og søndager har latt meg finne tilbake til den. Som student hadde jeg allikevel god tid til å pløye gjennom ganske mange hundre timer med OZ, Dexter, Skins, Californication, Breaking Bad, Rome, og Six Feet Under, så det med tida er egentlig bare en dårlig unnskyldning for at jeg blei for lat og passiv av å være student til å faktisk gidde å reise meg for å hente en bok/dvd.

Ting jeg liker: tv-serier, filmer og bøker som får meg til å le, gråte og rase med karakterene, kattepuser, å være våken om natta, å sove om dagen, å danse, den roen jeg får i meg når jeg en sjelden gang finner motivasjon til å tegne, sommer, festival, Roskilde, lange klemmer og enda lengre kyss, å synge høyt til høy musikk mens jeg kjører bil på motorveien, musikk, generelt, jeg elsker musikk, alle sjangre fra rap til metall til punk til pop til psy til visesanger til grunge til klassisk, å kle på meg en kjole som gjør at jeg føler meg skikkelig fin, body butter fra bodyshop, vin, øl og jordbær, å sove i kjærestens armer, engangsgrill med ostepølser i Frognerparken i sola i juli, å spontant gjøre noe skikkelig ufornuftig som jeg egentlig ikke tør, og våtservietter på Roskilde.

Ting jeg ikke liker: insomnia, edderkopper når jeg ikke er forberedt, å våkne opp dagen derpå og tenke «faen», å ikke ha pusekatt lenger, når jeg sovner på fullstendig upassende tidspunkter, for eksempel i veiledningstime på skolen, fordi jeg bare ikke makter å la være, rasisme, å sitte med blyanten over papiret, tenke «føkk it», og gi opp fordi jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, koffeinsjokk, vekkeklokker, lukta av bensin eller nylagt asfalt, min manglende evne til å la være å utsette å gjøre de tingene jeg ikke har lyst til å gjøre, at jeg alltid er kronisk tidlig ute selv om jeg vet at alle andre er kronisk for seint ute, dassen på Møllers, og den følelsen man får i kroppen når man kommer på at man har glemt å ta p-pilla.