Etter at jeg flytta til Bergen for snart to år siden og blei samboer med en fyr som ikke bare snakker om å gjøre ting, men faktisk gjør dem, har jeg vært mer opptatt av å – vel – gjøre ting, enn å sitte på ræva og håpe at internett kan underholde meg. Det første året jeg bodde i regnbyen var det faktisk mye sol og pent vær, og jeg rakk ganske raskt å bli glad i utsikta fra toppen av de sju «fjell». Været holdt seg riktignok ikke pent for alltid, og fra september og fram til nå (med unntak av to oppholdsuker i januar), har gjennomsnittsdagen sett omtrent sånn ut:

(legg merke til at det egentlig er parkeringsplass helt ned til det lille huset)

For å fortsette den gode trenden med sunne interesser, begynte jeg etter hvert å utfordre det gamle bildet av meg selv som en uhebredelig klønete frøken Stokkefot: jeg har blitt slengt rundt i raftingflåter, rent ned slalombakker og hoppa oppover klatrevegger, og har etter hvert skjønt at ingenting gjør kropp og sjel og tanker så sunne som å leke i naturen. Det hører med til historien at jeg mer enn én gang har grått av angst, både dinglende i klatreveggen og stående på kanten av en sikker død i slalombakken, men til syvende og sist har jeg kommet meg gjennom utfordringene uten verre skader enn et og annet blåmerke, og mestringsfølelsen som følger har gitt meg en helt ny hverdag. Jeg sover godt om natta, har mer selvtillit til å ha et sosialt liv, og jeg tror til og med jeg ler litt oftere enn før.

(buldrerommet på Fantoft, hvor jeg gjenoppdaga barndommens klatreglede)

Slapp av; jeg skal ikke gjøre dette til en av de der fitnessbloggene, og jeg skal heller ikke påstå å mene at hvis hele verden begynner med fysisk slitsom lek så vil verden bli et lykkelig sted. Jeg kommer ikke til å være spesielt selvutleverende, ei heller komme med smarte replikker om dagens samfunn. Sant å si aner jeg ikke hva jeg skal skrive, for alt jeg vet glemmer jeg alt og blir opptatt av å leve et liv utenfor internett igjen, men enn så lenge tar jeg en dag om gangen og ser hva som skjer. Inntil videre er bloggen gjenåpna, og med litt flaks blir ikke dette siste ord.

(hvis noen tilfeldigvis skulle være veldig interessert i hva jeg har å si om et tema, tar jeg imot tips, men det er ikke sikkert jeg følger dem)