Category Archives: reise

6

Jeg vet jeg ikke har skrevet på siden mai. Jeg vet jeg alltid lover at jeg skal bli flinkere til å skrive ofte igjen, at enkelte til og med sjekker bloggen min bortimot daglig i håp om at «kanskje idag». Jeg håper litt at noen i Oslo kanskje en gang i blant lurer på hvordan jeg har det i Bergen, og at de vil at jeg skal skrive om det.

Hverdagen i Bergen traff meg ganske fort – etter å ha vært innstilt på at jeg skulle flytte siden lenge før jeg egentlig sa det høyt, etter en ganske tung høst i Oslo, etter å ha distansert meg fra det gamle vante i et halvt år, så var det så naturlig å skulle være her. Jeg var så klar for å flytte at hele prosessen føltes ganske lite sensasjonell, og jeg har ikke helt klart å se hva jeg kunne fortelle som skulle være av interesse. Jeg har fått meg en ny jobb som jeg trives godt i, som utfordrer meg og som lærer meg nye ting, og jeg føler jeg gir mye tilbake i form av den erfaringa jeg har fra en helt annen slags bydel i en ganske annerledes by. Jeg har en kjæreste og samboer som får meg til å sove godt om natta, som holder hardt rundt meg hvis jeg våkner av mareritt, som får meg til å le (og ler tilbake av mine vitser), som fyller meg med en ro jeg aldri har klart å finne hverken alene eller med andre før. Jeg har gått turer i byfjellene, blitt kjent med brosteinsgatene, lært at det finnes både dårlige klær og dårlig vær.

Jeg har ikke helt klart å se hva det skulle være å skrive om – som om det at jeg har det godt ikke er verdt å få ned på papiret, som om det ikke er verdt å nevne at det valget jeg tok da jeg flytta til en ny by er et valg jeg ikke har angra på ett eneste sekund. Det jeg prøver å si er: jeg har det skikkelig fint, og jeg skal ikke love enda en gang at jeg skal skrive oftere, men kanskje jeg skriver litt oftere allikevel, nå som høsten og regnskyene nærmer seg.

Forresten har jeg gjort ganske mye spennende som fortjener å nevnes også; jeg har sett Pearl Jam spille konsert i Oslo Spektrum (fy faen, jeg gråt, jeg kom, jeg sang meg hes, jeg dansa), jeg har telta midt i en myr, jeg har rafta og jeg har utfordra høydeskrekken i tretopper. Jeg har kanskje hatt de seks minst kjedelige månedene i mitt liv, og kanskje det er lov å skrive om det, selv om det føles klissete?

Advertisements

11, 12

2011 var et bra år. Jeg gjorde mange ting for første gang:
– jeg skreiv en bacheloroppgave
– jeg gjorde det skikkelig bra på en muntlig eksamen
– jeg har gjort ferdig en bachelorgrad
– jeg har flytta hjemmefra
– jeg har blitt kvitt min gamle internettavhengighet, etter å ha bodd to måneder uten annet internett enn det på mobilen-
– jeg har truffet mannen i mitt liv
– jeg har fått min første ordentlige jobb
– jeg har vært i Bergen for første gang (og andre, og tredje, og fjerde, og femte gang)
– jeg har feira nyttår utenfor Norge
– jeg har vært i Tirana, Albania

Jeg vet at jeg skriver veldig lite for tiden. Det har en sammenheng med at jeg vente meg av med internett i sommer da jeg bare hadde mobilnettet, og dessuten at jeg bruker pc så mye på jobb at jeg egentlig ikke føler behovet for å bruke pc etter jobb i tillegg. Hovedpoenget er at jeg har det veldig fint, og at 2012 også blir et veldig spennende år:
– jeg skal flytte ut av Oslo for første gang
– jeg skal bli samboer for første gang
– jeg skal få min andre ordentlige jobb

Jeg skal flytte til Bergen. På lørdag fikk vi beskjed om at den leiligheta vi ville ha er vår, og vi skal bo koselig og sentralt både i forhold til naturen og sentrum. Jeg skal jogge i skogen, gå tur i fjellet og gå eller sykle til sentrum. Dessuten skal jeg bo med han her, og det blir veldig fint:


Pumpkins, kjærleik

For tre og en halv uke siden så jeg et av mine favorittband live i Oslo Spektrum. For enda noen uker siden lovte jeg at selv om jeg er dårlig på å blogge for tiden, skulle jeg i hvert fall blogge om dét, og det sier kanskje litt om konserten at jeg ikke har klart å holde det løftet. Jeg har aldri vært på konsert alene før, og jeg følte meg litt utilpass da jeg stod aleine med ei øl, midt mellom tre grupper mennesker, venta på Pumpkins og irriterte meg over fyren bak som prata alt for mye til en sidemann som åpenbart stod og tenkte at han skulle ønske fyren holdt kjeft i bare ett minutt. Uansett, konserten var.. jeg vet ikke. Det var pene lys på scena, og jeg var takknemlig for at de ikke spilte flere av de nye låtene, men faktum er jo at Pumpkins er ikke Pumpkins lenger, men heller en småtjukk Corgan helt uten publikumskontakt, en anonym trommis, en litt teit bassjukke-jente og verdens mest keitete gitarist. Jeg hadde ikke kjempehøye forventninger, og det er jeg glad for, for da hadde jeg blitt skuffa, men det skal også sies at jeg koste meg glugg i hjel hele konserten igjennom, så det kan jo ikke ha vært så ille.

Forrige helg var jeg hos kjæresten i Bergen, vi så film, spiste tapas og lekte mimeleken, og jeg føler meg aldri så hjemme som når jeg er med han, selv om vi deler verdens minste seng (for det gir oss bare en unnskyldning til å sove ekstra tett), og aldri så jævlig som når jeg går på flybussen i retning Flesland og Oslo igjen. Nå er det høst-vinter, snart desember, snart kjæreste i min seng, snart nyttår, og da er vi i Tirana, Albania og drikker billig øl og fyller opp d-vitaminlagrene i kroppen. Ja! I mellomtiden jobber jeg meg opp flexitid, hører på Æ (deilig nordnorsk musikk, hør hør!) og prøver å ikke knekke helt i mørketida (løftet om sol og kjærleik gir meg motivasjon nok til å klare det).