6

Jeg vet jeg ikke har skrevet på siden mai. Jeg vet jeg alltid lover at jeg skal bli flinkere til å skrive ofte igjen, at enkelte til og med sjekker bloggen min bortimot daglig i håp om at «kanskje idag». Jeg håper litt at noen i Oslo kanskje en gang i blant lurer på hvordan jeg har det i Bergen, og at de vil at jeg skal skrive om det.

Hverdagen i Bergen traff meg ganske fort – etter å ha vært innstilt på at jeg skulle flytte siden lenge før jeg egentlig sa det høyt, etter en ganske tung høst i Oslo, etter å ha distansert meg fra det gamle vante i et halvt år, så var det så naturlig å skulle være her. Jeg var så klar for å flytte at hele prosessen føltes ganske lite sensasjonell, og jeg har ikke helt klart å se hva jeg kunne fortelle som skulle være av interesse. Jeg har fått meg en ny jobb som jeg trives godt i, som utfordrer meg og som lærer meg nye ting, og jeg føler jeg gir mye tilbake i form av den erfaringa jeg har fra en helt annen slags bydel i en ganske annerledes by. Jeg har en kjæreste og samboer som får meg til å sove godt om natta, som holder hardt rundt meg hvis jeg våkner av mareritt, som får meg til å le (og ler tilbake av mine vitser), som fyller meg med en ro jeg aldri har klart å finne hverken alene eller med andre før. Jeg har gått turer i byfjellene, blitt kjent med brosteinsgatene, lært at det finnes både dårlige klær og dårlig vær.

Jeg har ikke helt klart å se hva det skulle være å skrive om – som om det at jeg har det godt ikke er verdt å få ned på papiret, som om det ikke er verdt å nevne at det valget jeg tok da jeg flytta til en ny by er et valg jeg ikke har angra på ett eneste sekund. Det jeg prøver å si er: jeg har det skikkelig fint, og jeg skal ikke love enda en gang at jeg skal skrive oftere, men kanskje jeg skriver litt oftere allikevel, nå som høsten og regnskyene nærmer seg.

Forresten har jeg gjort ganske mye spennende som fortjener å nevnes også; jeg har sett Pearl Jam spille konsert i Oslo Spektrum (fy faen, jeg gråt, jeg kom, jeg sang meg hes, jeg dansa), jeg har telta midt i en myr, jeg har rafta og jeg har utfordra høydeskrekken i tretopper. Jeg har kanskje hatt de seks minst kjedelige månedene i mitt liv, og kanskje det er lov å skrive om det, selv om det føles klissete?

Advertisements

About stokkefot

Bokorm, musikkhører, filmseer, tegneserierleser, sosionom, kattepus, laktoseintollerant, kreativ, barfot, ryddig, kaotisk, venn, kjæreste, datter, søster, Stokkefot. Vis alle innlegg av stokkefot

5 responses to “6

  • Susanne

    Jeg elsker å lese skriveriene dine! Jeg blir så glad når du er glad og litt trist når du er trist. Nå ble jeg kjempeglad! Og jeg vet hvor mye godt Bergen kan gjøre for sjela. Jeg har jo selv bodd der og traska byfjella, erfart været og vært til.

    Du fortjener å ha det godt, og jeg gleder meg over å lese skildringen din. Hvilken jobb er det forresten du har fått «over there»?

    Jeg gleder meg sammen med deg.
    God klem fra Susanne. 🙂

    • stokkefot

      Takk, Susanne! 🙂
      Jobber i sosialtjenesten, som sosialkonsulent. Det er samme type stilling som jeg hadde i Oslo, men på et veldig lite kontor. Jeg har ca 90 (!) klienter mindre her enn i Oslo, så selv om stillingsbeskrivelsen i bunn og grunn er lik er arbeidsdagene veldig annerledes. Trives veldig godt, og lærer veldig mye av å se forskjellene og likhetene. 🙂

      Lykke til med bacheloroppgaven din! Jeg er sikker på at skrivelysten melder seg etter hvert.

  • morradi

    Du er nydelig og du fortjener å være den lykkeligste 🙂

  • metallicatrollet

    Er du glad, så er jeg glad. 🙂 Søtnoser!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: