Sommer 2011

Det er september, og jeg har klipt av Roskilde-armbåndet, sommern er offisielt over. Sommern er over, Akerselva renner over ved Nybrua og jeg har ikke engang skille etter Roskilde-armbåndet. Det har regna mye denne sommern, men fy faen, det har vært den beste sommern på lenge.

 

Sommern begynte på ordentlig på Roskilde, etter det som kanskje har vært de mest slitsomme seks månedene i hele mitt liv, og etter de ti dagene med sol og regn og alkohol og musikk og urinstøv og dansk kærlighed, begynte jeg i min første ordentlige jobb. Det tok meg nøyaktig fire og en halv arbeidsdag å ende opp på legevakta med beskjed om at jeg var sykemeldt i tre dager, for det finnes en grense for hvor mye kroppen min makter å få meg igjennom, og etter bachelor, eksamen, barnehagejobb, over 50 jobbsøknader, Roskilde, flytting, møbelkjøp, møbelbæring og møbelsnekring, og et halvt år uten en eneste dag til å bare chille, nådde jeg den grensa. Jeg sov i tre dager, og møtte opp på jobb, uthvilt og full av pågangsmot, og jeg må bare si det, at jeg trives så godt, jeg er så lykkelig over å kunne komme hjem på ettermiddagen og slappe av i stedet for å lese pensum, endelig! Men uansett, jeg har ikke reist masse eller opplevd ting som ingen andre har opplevd, men sommern 2011 har vært så bra, og her er hvorfor:

jeg har nytt hver eneste soldag ute i sola, fått fregner på nesa, tatt en øl og latt det bli med én øl, og noen ganger tatt en øl som har blitt til litt fler øl, jeg har fortapt meg i et par øyne, og to uker senere sett inn i de samme øynene og visst at han der, han er kjæresten min, og der er stikkordet for denne sommern; kjærlighet, når man går hjem fra Sofienbergparken om kvelden, og ei tilfeldig forbipasserende dame sier «Åh, det er så deilig å se par som er forelska!», å klinedanse rundt i stua, komme hjem fra jobb til Tom Waits i høyttalerne og et bord dekka med vannmelon, jordbær, sprudlevin og massasjeolje med sitronlukt, roadtrip fra Oslo til Bergen og tilbake igjen i pissregn og strålende solskinn, med de samme fem brennecdene i høyttalerne om igjen og om igjen, å dra til Bygdøy grytidlig en søndags morgen for å hoppe nakne fra en åtte meter høy klippe i soloppgangen, og det er dét denne sommern har handla om, alle de små tingene som får hjertet til å slå litt fortere og litt hardere, å virkelig sette pris på det man har, og å gi lang faen i hva hodet sier og bare la seg selv bli så forelska som det ikke går an å bli, og bare nyte det.

 

Det er september, det regner, jeg har vondt i halsen, har tette bihuler og hodepine, Akerselva renner over, og huden min er melkehvit, men jeg hører på Alice in Chains Unplugged og sitter i min egen sofa i min egen kåk, og jeg er skikkelig tilfreds, livet smiler.

Advertisements

About stokkefot

Bokorm, musikkhører, filmseer, tegneserierleser, sosionom, kattepus, laktoseintollerant, kreativ, barfot, ryddig, kaotisk, venn, kjæreste, datter, søster, Stokkefot. Vis alle innlegg av stokkefot

5 responses to “Sommer 2011

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: