01 – Frk. Stokkefot

Hei, jeg heter Stina, og i april fylte jeg 22 år. Noen hektiske uker senere stod jeg plutselig litt fortumla med en bachelorgrad i sosialt arbeid i den ene hånda, nøklene til min første egne leilighet i den andre hånda, endelig fri fra en studenttilværelse jeg var relativt misfornøyd med fra første stund, og fra å måtte smse mamma om hvor jeg var til enhver tid for å unngå å bli meldt savna hos politiet fordi jeg var så dum å stikke en tur på Rema 1000 for å kjøpe en frossenpizza. (neida, hun er ikke fullt så ille.) Poenget er at jeg er ferdig utdanna og på egne bein, og mine dager som middelmådig student kommer nok ikke til å bli savna, bortsett fra når jeg plutselig en dag sitter der og har lyst på to måneder sommerferie.

Uansett, la oss begynne med Frk. Stokkefot. Hun har fulgt meg siden åttende klasse, og er den som har skylda hver gang jeg driter meg ut. Jeg kunne sannsynligvis ha skrevet opptil flere bøker om alt det dumme jeg har gjort. Jeg er en evig kløne, og den eneste grunnen til at jeg til dags dato aldri har brukket et bein i kroppen, er at jeg er født med gullhår i ræva. Dessuten er jeg utstyrt med en god porsjon selvironi, og uten den egenskapen ville jeg nok ha dødd av skam for mange år siden – du skal nemlig lete lenge etter noen som er flinkere til å gjøre ting vanskelig for seg selv. På den annen side bidrar jeg med en god porsjon underholdning for de som hører om pinlighetene mine, og det er jo alltid godt å vite at man kan få andre til å le, om ikke annet.

Jeg liker å le, og hvis jeg ler litt ekstra mye, hender det at jeg grynter litt i samme slengen. Det jeg ler mest av, er for eksempel: å se folk gå på trynet, meg selv (ikke med meg, men av meg. se forrige avsnitt.), politisk ukorrekthet, uheldige orddelingsfeil.

En gang i tiden var jeg veldig kreativ, og brukte all ledig tid på å skrive, tegne og male, men så begynte jeg på medier og kommunikasjon, mista all tro på meg selv, og ga opp drømmen om å bli forfatter. En gang i tiden var jeg også av den oppfatning at jeg kunne veldig mye om politikk, jeg brukte palestinaskjerf og hadde både veske, beltespenne og lue med Che Guevara på, men så fant jeg ut at jeg egentlig ikke kan noenting om politikk, og at det ikke er noe poeng i å engasjere seg, for fred på jorden er tross alt et tapsprosjekt, og det får være grenser for hvilke skuffelser man skal være nødt til å utsette seg selv for. (neida, jeg er ikke fullt så pessimistisk. bare nesten.) En gang i tiden leste jeg skjønnlitteratur hele tiden, men så begynte jeg å studere, og leste pensum på kollektivtrafikken, pensum på fritiden, pensum på senga, og bare en sjelden gang skjønnlitteratur i feriene, jeg er lei av pensum, og har gleda meg som en unge på julaften til jeg kunne selge alle pensumbøkene og konsentrere meg for fullt om Ambjørnsen, Bjørneboe, Loe, Renberg og Wassmo igjen. (jeg har dessverre vært opptatt av å få meg jobb, være sosial, bli forelska og flytte til å komme ordentlig i gang enda.) En gang i tiden så jeg en film om dagen, og jeg glemte den interessen da jeg var student, men sommerns regndager og søndager har latt meg finne tilbake til den. Som student hadde jeg allikevel god tid til å pløye gjennom ganske mange hundre timer med OZ, Dexter, Skins, Californication, Breaking Bad, Rome, og Six Feet Under, så det med tida er egentlig bare en dårlig unnskyldning for at jeg blei for lat og passiv av å være student til å faktisk gidde å reise meg for å hente en bok/dvd.

Ting jeg liker: tv-serier, filmer og bøker som får meg til å le, gråte og rase med karakterene, kattepuser, å være våken om natta, å sove om dagen, å danse, den roen jeg får i meg når jeg en sjelden gang finner motivasjon til å tegne, sommer, festival, Roskilde, lange klemmer og enda lengre kyss, å synge høyt til høy musikk mens jeg kjører bil på motorveien, musikk, generelt, jeg elsker musikk, alle sjangre fra rap til metall til punk til pop til psy til visesanger til grunge til klassisk, å kle på meg en kjole som gjør at jeg føler meg skikkelig fin, body butter fra bodyshop, vin, øl og jordbær, å sove i kjærestens armer, engangsgrill med ostepølser i Frognerparken i sola i juli, å spontant gjøre noe skikkelig ufornuftig som jeg egentlig ikke tør, og våtservietter på Roskilde.

Ting jeg ikke liker: insomnia, edderkopper når jeg ikke er forberedt, å våkne opp dagen derpå og tenke «faen», å ikke ha pusekatt lenger, når jeg sovner på fullstendig upassende tidspunkter, for eksempel i veiledningstime på skolen, fordi jeg bare ikke makter å la være, rasisme, å sitte med blyanten over papiret, tenke «føkk it», og gi opp fordi jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, koffeinsjokk, vekkeklokker, lukta av bensin eller nylagt asfalt, min manglende evne til å la være å utsette å gjøre de tingene jeg ikke har lyst til å gjøre, at jeg alltid er kronisk tidlig ute selv om jeg vet at alle andre er kronisk for seint ute, dassen på Møllers, og den følelsen man får i kroppen når man kommer på at man har glemt å ta p-pilla.

Advertisements

About stokkefot

Bokorm, musikkhører, filmseer, tegneserierleser, sosionom, kattepus, laktoseintollerant, kreativ, barfot, ryddig, kaotisk, venn, kjæreste, datter, søster, Stokkefot. Vis alle innlegg av stokkefot

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: